Å være supporter er en prøvelse!
- Liverpoolfestivalen
- for 22 timer siden
- 5 min lesing
Å støtte de røde er ikke en koselig hobby, men en kronisk tilstand av emosjonell ubalanse.
En splittet supporterskare
Å velge seg en fotballklubb er sjelden et rasjonelt valg basert på dype fotballanalyser eller utsikter til at man skal få oppleve masse suksess. Ofte kan det bare være fargen på en drakt, en enkeltspiller som gjør inntrykk eller en bag du får i julegave. Men når du først har bestemt deg for et lag så er det ingen vei tilbake. Det er en emosjonell kontrakt man signerer med hjertet, ofte i ung alder, uten å lese det med liten skrift: Dette kommer til å koste deg nattesøvn, nerver og utallige timer med eksistensiell grubling.
Å støtte de røde er ikke en hobby, men en kronisk tilstand av emosjonell ubalanse. Man lever for de magiske kveldene i Europa, for seiersmålet som kommer langt på overtid og for sølvtøyet som kan heves over hodet for å vise hvem som er aller best. You’ll Never Walk Alone får hårene på armene til å reise seg i kollektiv gåsehud. Men den samme lidenskapen som løfter deg til himmels når ballen suser i krysset, er nøyaktig den samme kraften som knuser deg når marginene går imot, og vi taper kampen.
Som supporter føler man et ubestridelig eierskap til noe man overhodet ikke har kontroll over. Du har ingen innflytelse på hverken taktiske endringer eller spillerkjøp, men du tar likevel resultatene med deg inn i hverdagen. En seier gir deg rak rygg og et smil om munnen, mens et tap gjør at resten av dagen er ødelagt og enkelte ganger kan det ødelegge resten av uken din.
Som supporter føler man et ubestridelig eierskap til noe man overhodet ikke har kontroll over.
Gjennom denne sesongen har supporterskapet virkelig blitt satt på prøve og vi opplever til og med at supporterskaren har blitt splittet. Det er politisk korrekt å stå bak Slot og det er å være medgangssupporter hvis man ønsker at Slot skal få sparken. Diskusjonene i sosiale medier går fra å latterliggjøre eller hetse enkeltspillere og klubbledelsen, til forsøk på å komme med fotballfaglige betraktninger som støtter oppunder laget og enkeltspillere. Det må jo bli krasj. For fotball er følelser og supportere er et snitt av befolkningen.
Hvem står bak laget?
Er du supporter så står du bak laget uansett, det er i hvert fall slik vi har tenkt at det skal være. Men nåtidens retorikk og polarisering har også inntatt supporterne. Og Liverpool-supportere er ikke noe annerledes enn andre. Tastaturet er alltid tilgjengelig og veien til å mene noe er kort. Man hamrer ned følelsene på tastaturet og sender dem ut på sosiale medier. Flere er mindre opptatt av fakta og mer opptatt av å lage egne sannheter. Tror du for eksempel at Gakpo får spille fordi han er nederlender eller at Slot er redd Salah og ikke tør å ta han ut av laget. De aller fleste tror ikke det, men noen legger ut slike påstander og får støtte.
Så er spørsmålet, står du bak laget hvis du allerede under laguttaket forteller hele verden at vi kommer til å tape, hetser enkeltspillere eller ønsker Slot ut uansett? Svaret er hverken et tydelig ja eller nei. Spør du de mest høylytte blant de som sprer eder og galle så mener de at ingen er større enn klubben, managere og spillere går men klubben består, og at de med rette kan agere som de gjør. At ingen er større enn klubben betyr at supportere har retten til å kritisere enkeltpersoner i klubben, selv i ganske harde ordelag. Det betyr ikke at man ikke står bak laget, men de forbeholder seg retten til å være doubters. De ønsker suksess for LFC!
Andre mener at det å stå bak laget betyr at man står bak uansett hva som skjer. Man tåler nedturene fordi man vet at det vil komme oppturer igjen. Man er kanskje mer tålmodig, og man leter i større grad etter positive ting å ta med seg fra kampene. Denne gruppen kan også være kritiske til både laguttak, Slot og kampplaner, men ender ofte opp med å forsvare alle disse tingene for å være en motvekt mot alt det negative. De er fortsatt believers, for det lærte Klopp oss at vi skulle være.
Doubter eller believer?
Etter nesten et tiår med Jürgen Klopp har overgangen til Arne Slot ført med seg en helt ny form for prøvelse for supporterne. Det er en øvelse i tålmodighet og tilpasning. Der Klopp styrte med hjertet utpå drakta og skapte en emosjonell storm som rev oss alle med, representerer Slot en mer kalkulert og metodisk tilnærming. For supporter på tribunen eller foran TV-skjermen føles det nesten som å lære å elske på nytt, man leter etter de samme tegnene til lidenskap, men finner dem ikke igjen. Det er en overgang fra det kaotiske og vidunderlige til et forsøk på det mer strukturerte, og den usikkerheten som følger med et slikt skifte har gjort at mange tviler på om vi kan lykkes
Å være supporter under Jürgen Klopp var som å sitte i forreste vogn på en berg-og-dal-bane som nektet å bremse. Pulsen ble styrt av det han selv kalte «heavy metal-fotball». Det var høyintenst press, eksplosive kontringer og et kaos som føltes like deler livsfarlig og livgivende. Under Klopp visste du at uansett om laget lå under med to mål, ville de fortsette å kaste folk fremover til dommeren blåste. Han var karismatisk og fikk oss til å tro på mirakler, og de skjedde nå og da. Men selv Klopp ble kjedeligere etter hvert, det ble han tvunget til.
Med Arne Slot har pulsen endret karakter. Det er ikke lenger det samme villdyret av en kampopplevelse, men snarere et forsøk på en mer kontrollert fotball. Slot har beveget oss bort fra de til tider kaotiske kampene og over til en stil preget av tålmodighet og posisjonell struktur. Han får ikke tildelt den samme tålmodigheten fra supporterne som Klopp fikk. Det er kanskje ikke så rart siden forventningene til årets sesong ble skrudd til værs etter sommerinnkjøpene. Da hjelper det heller ikke at han vant ligaen året før. Han er heller ikke like karismatisk og kommer ikke unna å få kritikk, selv med de samme uttalelsene som Klopp hadde når det gjaldt dommere, skader og kampprogram.
Alle er like mye supportere
Årets sesong er uten tvil en prøvelse. Vi har ikke lykkes med å skape en vinnermaskin eller de samme mentale monstrene som vi hadde lært oss å elske. De nye spillerne har slitt med å komme i gang og passe inn, og skadene har florert. Vi savner kontringene som startet på egen 16 meter og Salah i 110 som setter ballen i krysset. Det har sneket seg inn en tvil hos mange supportere, Orker du å tro på at Slots prosjekt vil bære frukter og gi oss mer sølvtøy på Anfield?
Det betyr ikke at man ikke står bak laget, men de forbeholder seg retten til å være doubters.
Om svaret er ja eller nei så er du like mye supporter som andre. Uansett hvor lang tid det måtte ta så vil supporterskaren igjen være samlet og være stolte av å være en del av fellesskapet. Vinner vi Champions league trofeet så vil Slot-outs og Slott-ins stå sammen med skjerfene hevet over hodet. We are Liverpool!
Uten de dype dalene, usikkerheten og de frustrerende tapene, ville ikke de store trofeene betydd halvparten så mye. Å være supporter er å akseptere at lidelse er en del av pakken, men også å vite at man aldri står i det alene. Det er en prøvelse vi bærer med stolthet, sesong etter sesong!
Kommentarer