Tidenes bursdag!
- Liverpoolfestivalen
- 13. aug.
- 3 min lesing
Festivalsjef, Einar Skare, feiret 60 årsdagen sin på Liverpoolfestivalen. Men det var ikke derfor han var der!
Tekst: Einar Skare, festivalsjef Liverpoolfestivalen
Livet som festivalsjef for Liverpoolfestivalen er en fryd, men også omskiftelig og adskillig mindre glamorøst enn det høres ut som. Gjennom vinteren handler det i stor grad om søknader, tillatelser, bevillinger, kontakt med kommune, brann og utleier m.m. - og selvsagt en drøss med festivalmøter der man så godt som mulig prøver å samle trådene og plukke opp baller som den elleville festivalgjengen vår, og primus motor Jaran især, kaster opp. Men, etter fire år med festival kjenner vi hverandre godt, vet hverandres styrker og klarer alltid å spille hverandre gode. Det er ingen andre jeg kunne tenke meg å lage denne festivalen sammen med.
Underveis i festivalen er det sjauing, bæring, peking, klargjøring av barer, koordinering og tusen spørsmål (og litt færre svar); men først og fremst er det utrolig morsomt å lage festival sammen med supportere for supportere. Maken til takknemlig gjeng! Og jeg må få skryte av frivillig-gjengen vår; villige hender, problemløsere og bidragsytere er det mer en nok av, aldri et vondt ord, kontrabeskjeder og justeringer tas på strak arm -og vi ler masse sammen. Det gjør opp for alt "slitet". At festivalen på alle måter ble en suksess, på tross av tidvis dårlig vær, med fantastiske gjester, nye bekjentskaper og enda flere deltagere enn i fjor varmer enda mer. Vi kom i mål, dere koste dere og vi har sammen laget nye minner.
"Vi over 60"
Og i år ble festivalen enda mer spesiell for undertegnedes del. På avslutningsdagen fylte jeg nemlig 60 år, den første fødselsdagen i mitt liv jeg har gruet meg litt til. Allerede for tre år siden begynte de første "vi over 60 -" bladene å dukke opp i postkassa mi og det er nesten ingen grenser for mange bedrifter som har ønsket å sko seg på en mann med lett aldersangst de siste årene.
Jeg elsker dette felleskapet vårt som lever sitt eget fantastiske liv; helt uavhengig av sosial status, økonomi, kjønn, legning, etnisitet eller politisk ståsted.
Kvelden før dagen, fredag på festivalen, kjente jeg på det, 60 år lissom. Men heldigvis, jeg våknet lørdag og var akkurat den samme. Selvfølgelig litt mer "tøggin" en vanlig etter nesten en uke med rigging og festival, men ingenting som tydet på at noe var drastisk forandret over natta.
Og for en dag det ble! Burdagssang på debriefen fredag natt, på festivalfrokosten, fra de frivillige og fra festivalstyret. Utleverende plakater på arenaen, bamseklemmer fra Sammy, Vladimir og de andre gjestene våre, hundrevis av klemmer fra festivaldeltagere og til slutt bursdagssang fra nærmere 800 medsupportere på festivalscena. Om det var alderen, rusk i øyet elleR noe annet; det ble noen tårer.
Tusen takk skal dere ha, alle sammen! Jeg elsker dette felleskapet vårt som lever sitt eget fantastiske liv; helt uavhengig av sosial status, økonomi, kjønn, legning, etnisitet eller politisk ståsted. Slike arenaer finnes det ikke mange av. Vi er alle bærere av Liverpoolverdiene. Det kjenner jeg i hele kroppen disse festivaldagene våre.
Nå er vi i gang med planleggingen av neste års festival. Egentlig før vi har avsluttet etterarbeidet for i år - og allerede nå kjenner jeg det sitre litt. Neste sommer er vi fem år, vi skal slå på stortromma, og jeg gleder meg enormt til å se dere alle igjen! YNWA!
Kommentarer