Vi skal ikke bli for store!
- Liverpoolfestivalen
- 12. aug.
- 6 min lesing
Oppdatert: for 2 døgn siden
Vi har tatt en prat med bookingansvarlig, Jaran Pedersen, om årets festival og hvordan han ser på fremtiden.
Jaran er en av de i grønne jakker du kanskje legger best merke til når du er på Liverpoolfestivalen. I forkant av festivalene jobber han mest med media, kommunikasjon og booking. Under festivalene finner du han som regel på en av scenene som konferansier og inspisient. Vi har tatt en prat med fyren som for en del år siden kom opp med ideen om å lage en Liverpool festival på Gjøvik.
Hvordan føles det å ha gjennomført deres fjerde festival?
Det er selvfølgelig en god følelse, vi har aldri hatt så mange festivaldeltakere fordelt på de tre dagene som i år, og folk var stort sett blide og virket fornøyde med det meste. Søndagen etter festivalen handler stort sett om ned rigg så det først på mandag at lykkefølelsen siger inn. Samtidig så får man nesten en sorgreaksjon når man tenker på hvor lenge det er til neste gang.
Var det vanskelig å ta avgjørelsen om at det ville bli festival i 2026?
Tja, det var i hvert fall ingen av oss som kunne si at det skulle bli noe neste år i forkant av årets festival. Vi fryktet at været skulle ødelegge for billettsalget inn mot den siste uka og at det ville få såpass store økonomiske konsekvenser at vi ikke kunne arrangere en ny festival. Å drive festival er på ingen måte noen gullgruve, i hvert fall ikke i den størrelsesorden vi driver. Vårt mål er å være bærekraftige og kunne gjøre opp for oss overfor alle legender, artister og leverandører. Eventuelle overskudd har vi til nå pløyd inn i å videreutvikle og bygge festivalen videre. Må også få si at det er ekstremt gledelig å se hvordan festivalpassene allerede flyr ut. Vi gikk faktisk tomme for Early Birds kun få dager etter at de ble lagt ut.
Hvor store ønsker dere å bli, og hvor store kan dere bli?
Da vi startet å planlegge den aller første festivalen så tenkte vi at det ikke ville være noe problem å samle minst 1 500 supportere på Gjøvik. Det viste seg å være vanskeligere enn vi trodde. Det var rett og slett ganske utfordrende å dele nyheten om at vi fantes, og den dag i dag møter jeg faktisk supportere som ikke kjenner til oss.
Men gjennom de siste fem årene så ha vi bygd opp festivalen stein for stein, både når det gjelder innhold og synlighet. Flere og flere vet om oss og alle som har vært der er stort sett gode ambassadører som sprer budskapet videre. Det er den beste markedsføringen vi kan få. Når det gjelder hvor store vi kan bli så vet jeg egentlig ikke. Vi vil gjerne vokse å bli enda større men samtidig ønsker vi ikke å bli for store.
Vi er redde for at noe av ideen bak Liverpoolfestivalen vil viskes ut hvis vi blir for store. Vi ønsker å være et sted hvor man blir sett og hvor man enkelt kommer på fornavn med andre. Blir vi for store så mister vi kanskje noe av det personlige preget som er så viktig for oss, og etter hva jeg tror, også for de som kjøper festivalpass år etter år. Det viktigste er å bevare sjela – det ekte, nære og inkluderende. Kanskje vi må sette et tak på antall festivalpass en eller annen gang i fremtiden?
Hvordan trives legender og artister på Gjøvik?
Legender og artister liker virkelig å være hos oss og skryter uhemmet av hvor hyggelig det er å vandre rundt på området. De skryter også av hvordan de blir tatt imot og behandlet av både oss i staben og de frivillige. Vi driver ingen VIP behandling, vi forsøker å behandle alle likt, både legender, artister og supportere. Vi er nordmenn og litt mindre formelle enn en del engelskmenn kanskje er vant til, men både de og vi tilpasser oss. Dessuten så har vi vært ubetinget heldige med at alle legendene vi har hatt på besøk så langt har vist seg å være veldig fine folk.
Hvordan jobbes det frem mot neste års festival?
Jobben startet allerede en god stund før årets festival satte i gang. Selv om vi på det tidspunktet ikke kunne være sikre på at det ville bli en ny festival. Som booking ansvarlig så må man gjerne smi mens jernet er varmt og to artister som skal innta hovedscenen i 2026 var klare allerede på vårparten. Den ene har vært der før men den andre skal debutere. Det Betales er gamle travere på festivalen mens Harry Fazakerley er den unge spennende debutanten. Et spennende navn, en ung engelskmann som vi håper å løfte frem i supporter lyset og som kanskje kan bli den nye Andy Hodgson.
Vi vil gjerne vokse å bli enda større men samtidig ønsker vi ikke å bli for store.
Andy var ikke særlig kjent når vi booket han til festivalen i 2023, da hadde han han akkurat tatt over etter Jamie Webster på Taggy`s, men det var et eller annet med han som gjorde at i hvert fall jeg var helt sikker på at han ville passe inn hos oss. Den gangen fikk han likevel ikke spille på hovedscenen. Noe av det samme var det med The Ragamuffins, som knapt en nordmann hadde hørt om før de entret scenen vår i 2023. Det var for øvrig første gang Andy og David i The Ragamuffins møttes og 14 dager senere gikk de i studio og spilte inn Lucho. Det hører også med til historien at The Ragamuffins spilte fletta av Boss Night under samme festival.
Hva var høydepunktet i 2025?
Det er vanskelig å velge ut et høydepunkt men hvis jeg absolutt må velge så er det kanskje den lille minnestunden vi lagde for Diogo Jota. Det var rørende og høytidelig. Da jeg sto og så utover festivalområdet mens David John Jaggs spilte en nydelig versjon av Jota sangen så måtte jeg felle en tåre. Der sto alle i stille ettertanke og mange tydelig preget av det tragiske som skjedde tidligere i sommer. Det ble en vakker stund, men noe jeg ikke har lyst til å oppleve igjen.
I helt andre enden så må jeg si at det er veldig gledelig at det blir flere og flere barn på festivalen. De ser ut til å kose seg like mye som de voksne. Vi tar oss selvfølgelig ekstra godt av de yngste supporterne, det er jo de som skal føre supporterskapet videre.
Det viktigste er å bevare sjela – det ekte, nære og inkluderende
Hvis jeg får lov til å trekke frem en ting til så må det være opplevelsen av å vandre rundt på området og høre alle dialektene og ikke minst forskjellige språk. Det var rett og slett stas å ha så mange nasjonaliteter på besøk, og ikke minst supporterne som tok turen fra Liverpool.
Hva blir annerledes neste år?
Det som er sikkert er Livergirls ONLY, Supportermiddagen og Engelsk frokost har kommet for å bli, men man skal ikke se bort fra at vi kanskje kommer opp med noen nye konsepter som vi kan knytte til festivalen.
Den største endringen neste år er at vi muligens flytter festivalområdet inn på nabotomta til der vi har vært i 4 år. Det er et område som Gjøvik kommune er i ferd med å utvikle til å bli et sted som kan passe en festival som vår. Vi har vært involvert og fått komme med innspill på hvordan området bør bli seende ut. Går alt etter planen så får vi et område som er mer funksjonelt for oss som arrangerer, og et område som vi tror vil gi festival deltakerne en bedre total opplevelse
Til slutt, har du en oppfordring?
Det var et ledende spørsmål synes jeg. Jeg vil selvfølgelig oppfordre alle supportere som leser dette om å ta turen neste år. Og jeg vil oppfordre alle som har vært der om å ta med en venn, nabo, nevø eller venninne til neste års festival. Det er jo femte året og da må vi jo lage en ekstra bra festival!
Kommentarer